[Mitt budskap]

Thomas Moen har et prosjekt der han samler inn folks budskap til en video. Fristen går ut idag, så jeg slenger meg på i siste øyeblikk med følgende budskap: "Hindringer er til for å overvinnes."
Hverdagen sett fra et skeivt synspunkt i konstant bevegelse

Thomas Moen har et prosjekt der han samler inn folks budskap til en video. Fristen går ut idag, så jeg slenger meg på i siste øyeblikk med følgende budskap: "Hindringer er til for å overvinnes."
Postet kl.
20:20
1 kommentarer
Opptur:
- Å bli en av de ti danserne fra D2 som skal gjøre Paul Henrys koreografi på juleforestillingen! Stas.
- Å få ballett-undervisning av Marek Jez, solist fra Nasjonalballetten! Stas.
- Å bestille ferietur til Syden. Nisser og snø byttes lett ut med sommer og sol. Stas.
- Å endelig få fingrene på høyre hånd til å spille Lykkeliten sånn relativt bra på piano. Fingergymnastikk. Nå gjelder det å få venstre hånd til å henge med.
Nedtur:
- Jobbintervju. Men ikke pokker om jeg skal la en sneversynt idiot ødelegge for meg. Jeg er jenta som kan danse uten musikk og lære å spille piano helt på egen hånd! Jeg er jenta som klarer å reise alene til alle verdens hjørner uten støttekontakt. Jeg kan gjøre ALT, damnit! Bortsett fra å skravle i telefonen.
- Fridge gone wild. Kjøleskapet streiket. Fordel: Jeg fikk kjøpe mitt første kjøleskap. Riktignok i en annens navn, men det var første gangen jeg kjøpte noe annet enn laptop og mobil hos Elkjøp. Du vet du er blitt litt voksen når du kjøper hvitevarer.
- Å oppdage at fattigdomsgrensen i Norge er på 7333komma3-ish i måneden. Studielånet er på 6500-ish. Hva er dette for noe, Staten? Fattigdom skal liksom bekjempes, men dere lar studentene deres leve på brød, bønner og vann? Skjerpings.
Overraskelse:
- Hummus som pålegg på brødskive er overraskende godt! Men du verden som den hvitløksånden henger igjen.
Begivenhet:
- West Side Story på Bårdar, fremført av M2. Flinkiser!
- Å sitte på Halvorsens konditor med mamma og filletante mens vi spiste rosa marsipankake og så på gamle familiebilder fra mellom 1920 og 1970. Historisk sus.
Låt:
- I'll Fly Away fra O Brother, Where Art Thou? Fin og ikke så vanskelig å lytte til når man først får dreisen på Hallelujah-delen.
Bok:
- Tider skal komme - en science fiction-antologi, red. Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. Veldig mange fantastiske noveller her! Les! Nå! Favoritt: Det er en tunnel i din fremtid av Alice Glaser.
- Øya, Victorie Hislop. Jeg er svak for semi-medisinske historier og en roman om et øysamfunn bestående av spedalske mennesker... Jeg vurderer en tur til Kreta for å sjekke ut Spinalonga.
Film:
- Bell, Book And Candle. Tre ord: Fortryllende Kim Novak.
Postet kl.
21:44
2
kommentarer
Se for deg at du skal på jobbintervju. Ditt første ordentlige jobbintervju. Du forventer ikke at jobben skal bli din, men du ser frem til å få nyttig erfaring med jobbintervju. Du møter opp presis, håndhilser på intervjueren med et smil og et fast håndtrykk helt etter boka og dere går inn på et kontor. Det første intervjueren sier, er en av følgende setninger:
Jeg ønsker ikke å gjennomføre intervjuet...
... for jeg vet det vil bli et stort problem for oss at du er farget.
... for jeg vet det vil bli et stort problem for oss at du er jøde.
... for jeg vet det vil bli et stort problem for oss at du er homofil.
... for jeg vet det vil bli et stort problem for oss at du er asiatisk.
... for jeg vet det vil bli et stort problem for oss at du er sitter i rullestol.
... for jeg vet det vil bli et stort problem for oss at du er hørselshemmet.
Kjenn på følelsene som dukker opp i deg når du forestiller deg denne situasjonen. Det var de følelsene jeg fikk da jeg var på jobbintervju* i helga. Felles for alle utsagnene er at de er like urettferdige, sårende og fremfor alt diskriminerende. Denne situasjonen gjorde meg så utslått at jeg ikke ante hva jeg skulle si. Hele helgen gikk jeg med en følelse av at jeg ikke var like mye verdt som enhver andre bare fordi jeg manglet én sans. Igjen og igjen tenkte jeg gjennom hva som ble sagt av han som skulle intervjue meg, og hver gang kom jeg frem til at det faktisk var diskriminering. Han brøt Antidiskrimineringsloven da han nektet å gjennomføre intervjuet fordi jeg ikke kan høre.
I 2009 skulle man ikke tro at slik som dette skulle vært mulig, men det skjer faktisk og det skjer hele tiden. Ingen har rett til å filtrere bort noen basert på hudfarge, religion, legning eller funksjonsevne, men det skjer. Jeg vet at det finnes mange døve og hørselshemmede som sliter med å få en grei jobb utenfor døvemiljøet fordi de blir filtrert bort om de oppgir at de er hørselshemmet. Dette skjer i 2009 enda det finnes mange enkle løsninger som kan gjennomføres når en arbeidsplass får en hørselshemmet ansatt.
Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med dette, men en ting er sikkert: Jeg nekter å la dette skje igjen, jeg nekter å la noen slippe unna med å gjøre min mangel på hørsel til et stort og umulig problem. Jeg kan gjøre en like god jobb som alle andre, så lenge jeg får én sjanse til å vise at jeg kan.
*) Hvilken arbeidsplass jeg var på intervju hos, spiller ingen rolle akkurat nå. Men jeg vet om minst to døve/hørselshemmede personer som har hatt tilsvarende jobb som jeg søkte på. Hvis de klarte det, så hadde jeg også klart det.
Postet kl.
19:33
15
kommentarer
Nå har jeg vært veldig impulsiv og slanket sparekontoen min litt (litt, litt, fru Blom... 9190 kroner lettere er den stakkars vesle kontoen min blitt) for en reise til sol og sommer i desember. Jeg skal til en hyggelig landsby som er kjent som Gran Canarias Venezia. Hotellet har fått veldig gode karakter, har tre svømmebassenger og TV med DVD-spiller, og det er bare 550 meter til stranda.
Nå skal jeg finne ut hvilke bøker jeg skal putte i kofferten.
PS: Kjære mamma og pappa og mormor og farfar, til jul hadde det vært veldig fint å få lommepenger på forskudd så jeg kan kjøpe mat mens jeg er i Syden. Jeg reiser 18. desember. På forhånd, tusen hjertelig takk.
Postet kl.
23:49
2
kommentarer
Jeg prøver å spare litt av lånet jeg får av Lånekassen, siden jeg ikke har behov for øl, røyk eller morgenkaffe til å ta med. Det letteste er å spare litt hver uke mens man fremdeles har penger på kontoen, enn å spare kanskje den ene krona som står igjen etter at du har dratt Visa-kortet hele måneden før neste utbetaling.
Derfor har jeg satt opp denne nyttige huskelisten i Notisblokk:
Utbetaling pr. måned: 6570,-
Beløp pr. uke: 1642,50,-
Etter 1 uke gjenstår: 4927.50,-
Etter 2 uker gjenstår: 3285,-
Etter 3 uker gjenstår: 1642,50,-
Overskudd settes inn på sparekonto. Hvis det ikke er noen overskudd, sett inn et symbolsk beløp og dropp å kjøpe den tingen du egentlig ikke trenger i løpet av neste uke.
Er ikke jeg flink, teoretisk sett? Hvis jeg klarer å stå opp klokka seks for å trene før skolen, så klarer jeg å spare til salt i såret hver uke. Wohoo.
Postet kl.
21:12
0
kommentarer
Opptur:
- Hver eneste dag på skolen! Jeg stortrives på Bårdar og etter fem uker der har jeg et bedre forhold til hele klassen min enn jeg hadde til klassen på NKF etter to år.
- Å få undervisning av Chet Walker. Han er en legende i showbiz-miljøet og har tilbrakt fem uker med oss. Vi på D2 gjorde Hair, I've Got To Be A Rug Cutter og Me And My Shadow. D3 fikk lære seg et par sang fra Chicago, så jeg er selvfølgelig litt misunnelig på dem. Men Chet kommer tilbake i desember og mars, så det er fremdeles håp for at jeg får lære meg noe fra en av favorittmusikalene mine!
Nedtur:
- NAV har omsider og definitivt bestemt seg for at det er bortkastet penger å sponse meg mens jeg studerer på Bårdar, så nå er det bare å venne seg til å leve på 6000-ish hver måned. Mine nye venner, First Price og bønner, skal nok få mye tid sammen med meg.
- Begynte å bli litt småforkjølet midt denne uken. Kunne det ikke ventet til høstferien, liksom? Smart som jeg var, deltok jeg selvfølgelig på alle danseklassene. Det eneste som kunne holdt meg vekk fra skolen, er min egen begravelse (bank i bordet), haha.
Overraskelse:
- Jeg er faktisk i stand til å stå opp klokka seks for å trene styrke på SATS før skolen. Fire dager i uken. Wow. Nå er jeg offisielt en "pesky morningbird" som slukner lenge før klokka elleve om kvelden.
Begivenhet:
- CATS! Jeg så Cats hele to ganger forrige uke, den andre gangen så jeg forestillingen fra andre rad og det var skikkelig stas etter forestillingen da både Geir (Bill Bailey/Macavity) og Atle (Mr. Mistoffelees) sa at de så meg med en gang de kom inn på scenen. Jeg trenger ikke nevne at jeg er dødsmisunnelig på alle som er med i Cats, men jeg trøster meg med at en dag er det min tur til å svinse rundt med hale og værhår.
- Kulturnatten! Noen av oss på D2 var med på en kunstinstallasjon i regi av rosén+torske i Saxegaardsgata 17 der vi improviserte rundt modeller. Veldig artig, selv om det ble litt kjølig utover kvelden.
- Joaquin Escamilla-visning på skolen. Vi hadde workshops med Escamilla denne uken og på fredag viste alle klassene koreografi for hverandre. Veldig mange sterke og fantastiske inntrykk.
Person:
- Eric Viudes som underviste i ballett de siste to ukene. En veldig behagelig person som alle digget.
- Joaquin Escamilla som hadde workshops med oss denne uken. Han delte utrolig mye med oss og fikk oss til å gå dypere inn i oss selv når vi danset. Han har laget en kort video om oppholdet sitt: http://www.youtube.com/watch?v=h0hhwMBemLA. (Se etter moi!)
Sitat:
- "Why is everybody dead?!" (Hvis du ikke er tilstede i Chets klasse, er du død.)
- "We're sorry to say this, but we love you-ish." (Stod det på klassebildet vi ga i avskjedsgave til Chet. "I'm sorry" og "I love you" er de mest misbrukte setningene som finnes, ifølge ham.)
Fest:
- "Bli kjent"-fest på skolen. Vi snakker høy "hæla i taket og tenna i tapeten"-faktor her. Bårdarstudenter kan dette med å feste.
Låt:
- Didn't Leave Nobody But The Baby. Fin sang fra O Brother Where Art Thou? Den er lett å lytte til, så jeg lærte meg teksten utenat på en halv time.
Bok:
- A Prayer for Owen Meany (John Irving): Fantastisk bok. Den var relativt tung og siden skolen tar så mye tid, brukte jeg nesten en måned på å lese boka, men handlingen var veldig oppslukende!
- The perks of being a wallflower (Stephen Chobsky): Nydelig. Rett og slett.
- The Stars' Tennis Balls (Stephen Fry): Kjempespennende bok!
Film:
- G.I. Jane: Heit film, heit. Vi liker damer med muskler og bein i nesa.
(Kom gjerne med forslag til flere punkter dere kan tenke dere å se på denne listen neste måned! Jeg skal også prøve å oppdatere litt innimellom, for det har skjedd så mye siden sist som jeg ikke husker i skrivende stund.)
Postet kl.
20:16
0
kommentarer